Tekstbehandling i Open Office,
noen momenter til undervisningen ved
Oslo by Steinerskole.

av Hans Poppe

Dette dokumentet tar utgangspunkt i OpenOffice.org versjon 1.0.3

Last ned norsk versjon av OpenOffice her!

Abstrakt:

Til og med våren 2003 har all undervisning i tekstbehandling (word prosessing) på skolen vært basert på Microsoft Office 2002.
Dette har vært begrunnet med at det er det suverent mest brukte programmet i Norge.
Denne situasjonen er i ferd med å endre seg, ikke minst fordi offentlige etater (alle slag, på alle nivåer) tidligere var bundet av en monopollignende avtale mellom staten og Microsoft.
Denne avtalen ble opphevet og det er nå anledning til å benytte annen programvare enn Microsofts i offentlig forvaltning også.
Det er ønskelig at dataundervisningen ved skolen ikke utelukkende benytter Microsoftprodukter, og vi ønsker derfor å introdusere og delvis undervise parallelt i StarOffice fra Sun Microsystems. Dette er, ikke minst, et økonomisk anliggende.
Av hensyn til de nevnte lisensomkostninger har vi i første omgang tenkt å benytte OpenOffice.org som er en Open Source programvare direkte basert og bygget på StarOffice.
Dette kan gi et problem; det er ingen databaseapplikasjon i OpenOffice.org. Grunnen er at Adabas database som følger StarOffice er lisensiert og kan ikke deles ut som Open Source programvare under GNU lisens.
Allikevel er valget OpenOffice.org fordi det er bare datalinjeelevene som får opplæring i databasen og databasemodellering.
At OpenOffice.org programvaren er engelsksproglig og ikke norsk ser jeg ikke på som et problem, tvert i mot ser jeg det som ønskelig. Anledningen til å la elevene øve seg i å lese engelske hjelpefiler (“HOWTO”) og til å forholde seg til engelsksproglig programvare bør vi ikke la passere ubenyttet.

Undervisningen i OpenOffice.org vil kunne benytte samme undervisningsmal som undervisningen i MS Office og programmene er så vidt like, både i bruk og grensesnitt at det, for en erfaren bruker av et av programmene, vil være en relativt enkel sak å migrere til den andre.
Formålet med dette dokumentet vil være å lette migreringen til OpenOffice.org for lærere, så vel som elever.
På mange måter kan dette ses på som en” ny måte å utføre vante handlinger”.

Under kommer en liste over elementer som er med i tekstbehandlingsundervisningen på datalinjen.
Det er meningen at disse emnene skal kunne undervises både i OpenOffice.org og i Microsoft Office,
men disse kompendiene er rettet mot OpenOffice.org.

De følgende kompendiene er ment å være “rett på sak” og tema som typografi, rettskrivning og lignende tas ikke opp her.
Efterhvert som det blir ferdig flere dokumenter vil det komme flere linker.

Grunnleggende bruk av programmet:

Oppstart og avslutning.

Programvinduet.

Åpne et dokument (nytt eller eksisterende).

Navigere i dokumentet (rullepil).

Utskrift.

Nye dokumenter (introduserer maler og normal.dot).

Skrive inn ny tekst i et dokument.

Lagring og lukking av dokument og program.

Hjelpefunksjonen.

Redigering:

Merking.

Sletting og erstatning.

Angremuligheter.

Sammenslåing og deling av avsnitt.

Flytting og kopiering.

Søking og erstatting.

Formatering:

Tegnformatering (bokstaver).

Avsnittsformatering.

Linjeavstand og avstand før og efter avsnitt.

Tekstjustering (høyre, midtstilt og venstre).

Innrykk.

Punktlister og nummererte lister.

Tabulatorbruk.

Kantlinjer og skyggelegging.

Stiler.

Marger.

Spalter.

Maler (lave egne maler).

Sprogverktøy: NB! Noen av disse kan foreløpig kun undervises på Microsoft Office
da OpenOffice.org Writer ikke er oversatt til norsk.

Autokorrektur.

Stave og grammatikkontroll.

Synonymer.

Orddeling (myke og harde bindestreker og mellomrom).

Tabeller.


Bilder og objekter:

Bruk av bilder.

Utklippsbilder.

Bilder fra fil.

Arbeid med objekter.

Formatering av bilder.

Tegning av objekter (autofigurer etc.).

WordArt.

Diagramobjekter.

Importere objekter.

Lange dokumenter:

Visningsalternativer.

Forhåndsvisning.

Hva er inndelinger?

Topptekst og bunntekst.

Sidetall, dato, klokkeslett og autotekster.

Tvunget sideskift.
Hoveddokument og underdokumenter.

Utskriftsfletting.


Internett og dokumentutveksling med andre programmer:

Lagre i forskjellige formater.
Websider (lagre som HTML).

Hyperkoblinger.